Jeg satt som ung student og observerte en undervisnings situasjon på en barneskole. Ungene hadde forskjellige stasjoner. Stasjonen jeg var plassert på var frilek-stasjonen. Her hadde ungene fått utdelt papir penger som de skulle handle mat for. Maten var plassert i hyllene og et barn var plassert bak kassa og skulle ta mot penger. Det var viktig at ungene regnet ut det de skulle betale og ryddet varen tilbake i hyllene etterpå, før de gjorde det samme igjen, helt til de fikk beskjed fra læreren om at de skulle på en ny stasjon.
Kun de aller «flinkeste» jentene holdt ut denne «fri leken» i mer enn fem minutter.
Jeg har sett voksne sitte i sandkassa og skrape med en spade mens de får ordre fra barna om hva de skal gjøre videre i leken. Ofte hører man om hvor kjedelig voksne synes de er å delta i denne typen lek. Men er disse situasjonene egentlig lek i det hele tatt? For det lille barnet i sandkassa, absolutt. For den mer uengasjerte voksne, kanskje ikke. Og for barna som fulgte ordre fra læreren sin. Nei.
Lek er frihet, kreativitet, flyt, fantasi, skaperkraft. Lek er indremotivert.
Lek er barnet som sitter i sandkassa med to pinner og en stein og leker familie. Lek er barna som står på toppen av klatre stativet og roper hiv og hoi og er langt ute på havet på skattetokt. Lek er kompis gjengen på sykkeltur, som ligger tett på hjulene til hverandre og raser nedover bakken. Lek er å forsvinne inn i et maleri, tegning eller strikketøy og bare la tiden flyte av sted. Lek er å kunne avbryte når du selv vil. Lek er forhandling om regler, lek er tilpasning, lek er observasjon. Det er ikke uten grunn at det sies at de barna som først observere en lek-situasjon, før de går inn i den er de mest kompetente lekerne.
Det er lett å tenke at leken ikke er viktig, at leken ikke er nyttig. Men de siste årene har det dukket opp mye forskning som ved siden av å støtte lekens egenart, kan si noe om at lek også er nyttig og viktig utviklingsmessig.
I et dyreforsøk på rotter kunne forskere måle at rottene, etter herje-lek, hadde økte nivåer av «hjernegjødsels» proteinet BDNF. Som er essensielt for vekst og vedlikehold av hjerneceller.
Dr.Stuart Brown, en amerikansk lek forsker, deler i sin Ted-talk hvordan han og hans forsker team forsket på kriminelle, dømt for drap og alvorlige forbrytelser, og hvordan de fant sammenheng med lekdeprivasjon og utvikling av kriminell adferd.
Peter Gray, en annen amerikansk forsker, forteller om et annet forsøk på rotter. Hvor noen av rottene fikk leke fritt og utvikle seg naturlig, men de andre ble stoppet når de utviste lek adferd. Rottene ble deretter utsatt for en gjenstand med kattelukt. Alle rottene løp instinktivt og gjemte seg. Men rottene som hadde fått leke fritt kom etter hvert frem igjen og begynte å utforske. Rottene som hadde blitt hindret i å utvikle seg igjennom lek kom aldri frem fra sine gjemmesteder og døde til slutt.
For mer inspirasjon og forskning på lek og lekutvikling ta en kikk her:
Stuart Brown: Play is more than just fun | TED Talk
The decline of play | Peter Gray | TEDxNavesink – YouTube
The cognitive benefits of play: Effects on the learning brain (parentingscience.com)
The Importance of Play in Adulthood (wanderlust.com)
Del gjerne egne tanker om lek i kommentarfeltet!